Returtrevirke og bærekraft

Vi har sett store endringer i hyppighet og alvorlighetsgrad av tørke, skogbranner og flom de siste årene, noe som påvirker tilgangen til jomfruelig trevirke som råmateriale.

Vår lineære økonomi med et overforbruk av råvarer har lagt et uutholdelig press på økosystemene våre. Når vi prøver å snu denne syklusen, vil det bli en økende etterspørsel etter trebaserte produkter. Hvis vi velger å møte denne økte etterspørselen ved å bare bruke jomfruelig trevirke, vil vi fortsette å øke uttømmingen av naturressurser. Dermed forsterker også økningen i naturkatastrofer som reduserer tilgjengeligheten av jomfruelig trevirke og ødelegger økosystemer.

Den eneste veien ut av denne negative syklusen er å slutte å brenne returtrevirke og konvertere mesteparten av det til nye råvarer. Derfor må vi øke kunnskapen om hvordan vi kan:

1. øke andelen returtrevirke som kan resirkuleres
2. øke antall iterasjoner returtrevirke kan resirkuleres

Eco Materials samarbeider med partnere for å utvikle teknologi og prosesser som gjør at vi kan bruke resirkulerte trevirke til nye produkter. Vi forsker også på hvordan vi kan spore levetiden til gjenvunnet trevirke gjennom flere iterasjoner.

Eco Materials sirkularitetsmodell for trevirke

Eco Materials leverer mennesker, prosesser og teknologi for å støtte implementering av sirkulær økonomi og bærekraft i hele livssyklusen til trebaserte produkter.

Vårt mål er å øke levetiden til trevirke etter at det er høstet gjennom å utnytte ny teknologi og kunnskap. Vår virksomhet er å forvandle gjenvunnet trevirke til et nytt råmateriale, og under er vår for hvordan materialgjenvinning for trevirke kan bidra til å øke den totale mengden karbon som er lagret i treprodukter.

Returtrevirkets påvirkning på CO2-utslipp

Dessverre har politikerne ansett forbrenning av returtrevirke som en «grønn» måte å skape energi på. Virkeligheten er at å skape 1kw energi ved å brenne returtrevirke skaper mer forurensning enn å skape 1kw energi med naturgass.

Når trær vokser, fanger de karbon. Selv om det varierer litt etter art, er omtrent 50% av tørrvekten til trevirke karbon. Europeiske land samler inn ca. 67 millioner tonn returtrevirke årlig, og 90% av det forbrennes.

CO2-effekten av gjenvunnet vedforbrenning er:

• Ta bort 20% fuktig og vi har omtrent tørrvekt av returtrevirke, hvor ca 50% av vekten er karbon.
  • 67 000 000-tonn – 20% fuktig = 53 600 000tonn / 2 = 26 800 000 tonn karbon som slippes ut ved forbrenning
• 26 800 000 tonn karbon x 90% = 24 120 000 tonn karbon frigjort (en liten mengde lagres i aske)
  • 24 120 000 tonn karbon x 3,67 = 88 520 400 tonn CO2 slippes ut årlig

CO2 gevinsten pr tonn returtrevirke som blir til nye produkter

• 1000kg – 20% = 800kg /2 = 400kg karbon x3,67 = 1468kg CO2 (ingen reduksjon i hogst)
• Om vi tar med redusert hogst og transport 5000kg CO2

Vårt felles mål må være å skape grønn fornybar energi fra vind, vann, sol eller andre prosesser som ikke slipper ut karbon. Svært få energikilder forurenser så mye som vedfyring i private hjem. Vi må slutte å behandle forbrenning av trevirke som et grønt alternativ.

Ny verdimodell for returtrevirke

Både avfallshåndteringsselskaper og produsenter som bruker flis til produkter ser ut til å følge modellen under (figur 1.), og inntil nylig har dette vært den beste (eneste) måten å kapitalisere på returtrevirke. Vi tror imidlertid (håper) at det vil skje et stort skifte fremover der alle selskaper måles på sirkularitet og bærekraft fra myndigheter og Kunder.

Figur 1.

Denne modellen balanserer verdien av returtrevirke som råstoff og som energikilde. Problemet er at returtrevirke er en ettertraktet energivare for mange selskaper som ønsker å kompensere for CO2-kostnadene, ikke bare produsenter som bruker flis til produkter. Dermed driver andre verdikjeder som stålprodusenter og energiselskaper prisene på returtrevirke oppover og reduserer materialgjenvinning. Noe som i sum fører til økt avskoging.

I figuren under (figur 2.) har vi beskrevet en modell der økt materialgjenvinning og nye produkter fra resirkulerte materialer lønner seg i et marked som verdsetter sirkularitet og bærekraft. De som gjennom data kan dokumentere hvordan utnyttelse av returtrevirke bidrar til bedre forvaltning av skogen, redusert transport og energiforbruk, arealbruk m.m., vil ha et konkurransefortrinn når de samler inn returtrevirke og selger produktene sine.

Figur 2.

Vi presser på for reguleringer der de som produserer og markedsfører produkter med høye nivåer av resirkulerte materialer får prioritert tilgang til returtrevirke for materialgjenvinning. Fremover forventer vi å se en økning i forskrifter som favoriserer materialgjenvinning over energigjenvinning.

Eco Materials prosesser og teknologi muliggjør en høyere materialgjenvinningsgrad på returtrevirke enn vi har sett i markedet så langt, og jobber for økt materialgjenvinning av returtrevirke i alle relevante bransjer.